(VGS 2019/20) iHUMAN

Er kunstig intelligens det nye «Big Bang»?

Noen ser den som løsning på klima-krisen, kreftgåten og hungers-nød. Andre tenker den er en større trussel mot menneskeheten enn atombomben. Kunstig intelligens er når maskinene lærer selv av sine egne avgjørelser.

Visste du at ansiktsgjenkjenning kan med 80% sikkerhet avsløre din seksuelle legning? Denne dokumentarfilmen tar deg med til innsiden av den blomstrende kunstig intelligens-industrien.
Det store spørsmålet er hvem taster inn hvilke koder for fremtiden vår, og hva betyr det for livet ditt?

Filmen har kinopremiere høsten 2019 

Lærerveiledning

I dagligtale brukes ofte begrepet AI for å beskrive når maskiner, datamaskiner eller roboter etterlikner menneskelige funksjoner. F.eks.  hukommelse, logikk, læring, problemløsning og språkferdigheter. Innen forskning på Artificial Intelligence (AI) er målet å bygge en maskin som har evnen til å tenke, handle, lære og reflektere som mennesker.

Algoritme og kunstig intelligens
Innen IT-teknologi defineres en algoritme som: en grundig definert prosedyre som gjør det mulig for en datamaskin å løse et bestemt problem eller å finne en god løsning.

I våre daglige, menneskelig liv utfører vi flere repeterende handlingsmønster som kan minne om algoritmer: din repeterende morgen-rutine som du har funnet ut at fungerer best for deg og er mest effektiv, din reiserute til skolen, måten du alltid går frem på når du lager en kopp te eller måten du beveger deg i en matbutikk for å finne den varen du vanligvis kjøper.

Det finnes mange ulike typer algoritmer som datamaskinene bruker i ulike programmer: F.eks.  når vi skriver inn noe i søkefeltet på google, eller når Google Maps eller Gule Sider finner raskeste kjørerute fra Trondheim til Oslo. Når du f.eks spiller sjakk mot en PC - da har en algoritme søkt gjennom alle mulige trekk og vet alltid hva det neste trekket burde være for at datamaskinen skal kunne vinne.

Når vi snakker om bruk av algoritmer i kunstig intelligens (AI) mener vi at våre rutiner, vaner, måten vi kommuniserer på, hva vi liker og ikke liker, hvordan vi reagerer, våre politiske meninger og vårt utseende, blir analysert ved at det samles inn store mengder data om oss gjennom for eksempel Google, Facebook, Instagram, SnapChat, Vipps, TikTok, Discord, Reddit og You Tube.

Med denne informasjonen kan en maskin/robot lære hvordan menneskene tenker, handler og oppfører seg. Slik kan de svært nøyaktig kopiere menneskelig oppførsel og utføre handlinger bedre enn mennesker.

Bruken av algoritme
Den informasjonen som samles om oss kan også brukes av andre mennesker som ønsker å påvirke oss eller å selge oss noe. Helt konkret betyr dette at informasjon om deg (og det du søker på, ser på og interesserer deg for) settes inn i en algoritme som er spesialdesignet for deg og for de som er lik deg. Slik justeres innholdet du presenteres for på internett, som hvilke reklamer du ser, hvilke videoer som blir foreslått for deg og hvilke nyhetsartikler du blir anbefalt å lese. Har du noen gang fått opp en reklame for et produkt som du nettopp har nevnt for en venn i Messenger/Vips? Har du noen gang Googlet «el-verktøy» for så å få opp masse reklamer for nettopp el-verktøy? Er du glad i dyr og opplever at de aller fleste videoene som anbefales for deg handler om søte katter, søte hunder og om hvordan vi kan redde dyrene i verden? Og for de voksne: Hvor ofte dukker det opp en positiv artikkel delt på Facebook som omtaler et politisk parti du er dypt uenig med? Hvilke artikler på NRK, VG eller Dagbladet har algoritmen bestemt seg for å vise deg først? Hvilke filmer blir foreslått for deg på Netflix? Hvorfor? Både VG og Netflix har kunstig intelligens og de tar på seg oppgaven med å tenke for deg. Det samme gjelder Snap-Chat filteret som ved hjelp av AI (Ansiktsgjennkjenning) legger til nøyaktige og morsomme filter.

Et ekkokammer
Med begrepet ekkokammer menes at algoritmene (som vet hva du liker og ikke liker) filtrerer ut alt du ikke liker eller er uenig i slik at dette innholdet ikke vises for deg. Slik skapes et rom i sosiale media som er spesialdesignet for deg hvor du kun får se ting du liker og er enig i. De ulike appene og søkemotorene vi bruker ønsker at vi skal tilbringe så mye tid som mulig på dem, da må algoritmene passe på slik at vi ikke blir opprørte, sinte eller lei av å surfe. Med å kun vise oss innhold vi er enige i, kan man for eksempel påvirke hva folk stemmer på ved valget.

Cambridge Analytica
var et britisk selskap  som spesialiserte seg på politisk rådgivning for politikere og politiske partier. I 2018 ble det avslørt at Cambridge Analytica hadde samarbeidet med Facebook og at de, uten brukernes samtykke, hentet store mengder personlig informasjon fra millioner av Facebook-brukere og brukte informasjonen til å lage politisk reklame for å påvirke hva folk stemte på.

Om utøvere og produsenter

• Arrangert av: Akershus fylkeskommune, kulturseksjonen, DKS-enheten
• Kunstnere/grupper: Tonje Hessen Schei, Vibeke Skistad, Christian A Falch
• Idé/opplegg: UpNorth film og Den kulturelle skolesekken i Akershus
  

Om kunstner / utøver / gruppe